Knask eller knep

"Halloween" sa en kollega av meg, med forakt i stemmen, "er en amerikansk oppfinnelse som er kommet til Norge bare for at handelsstanden skal tjene seg rike på oss!" Noen andre nikket enig og så fortsatte de å irritere seg over USA, Bush og hele greia. Noe må man jo ha å klage på tenkte jeg, og tidde klokelig stille, tenk dersom han hadde begynt å klage på kona si, det hadde vært direkte ekkelt...

Men i kveld da vi fikk besøk av alle de glade ungene, med rare kostymer og nifse masker, og plastikkspann som hadde inneholdt Trøndersodd, tenkte jeg på hvor feil han tok. De var sammen ute i mørket og de koste seg. Unger har alltid likt å kle seg ut, Halloween eller Allehelgensaften er jo bare en en kveld de får lov til å kle seg ut!

"Hvilke knep har dere på lager da", spurte mannen min. Ungene kikket på hverandre, måtte de ha det da?

"Jeg kan ta av meg maska", sa en liten kar, og med en sånn fryktelig trussel hengende over oss, innså vi at vi måtte gi knask.

"Takk skal dere ha", ropte de høflig før de gikk, alle sammen, fem stykker.

Froskeprinser og prinsefrosker

Det var en gang en prinsesse som gikk ut på jakt. Hun traff en prins, og ble så lykkelig.
- Ja, tenkte hun, det er det jeg vil ha, en ekte prins.
Og hun kysset han. Tenk deg hennes forferdelse da hun oppdaget at hun satt igjen med en frosk.

Så hun gikk videre, og hun traff en ny prins, flottere og rikere enn den forrige.
- Dette må være riktig, tenkte hun og hun kysset han. Denne gangen satt hun igjen med en diger padde.

Så hun gikk videre, og traff andre prinser, men hver gang hun kysset en prins så oppdaget hun at hun satt igjen med en frosk.
- Finnes det ingen riktige prinser i denne verden, spurte hun så.
- Kvekk kvekk, var svaret hun fikk, men siden hun ikke forsto froskespråket skjønte hun aldri at hun gjorde alt feil vei. Hun skulle kysse en frosk, da ville hun finne den ekte prinsen.

Og har hun ikke lært seg froskespråket, så går hun vel rundt den dag i dag og skaper frosker av prinsene hun kysser…

Slik ser jeg ut

Dette er ei tegning av meg, tegnet av Ida 7 år. Hun likte yndlingsgenseren min, og tegnet meg. Så sånn ser jeg ut, brunt hår, briller og fargerike klær. Stort smil og masse krusseduller i ørene.

AUTOTUIN

I mars 2004 tilbrakte jeg ei uke i Amsterdam, en spennende by med fantastiske kunstmuseum og Anne Franks hus og mere til. Men jeg vil fortell om en noe mer ukjent severdighet.
På min vei fra hotellet mitt og inn til byen kom jeg over en bilhage, det vil si en hage i en bil parkert langs fortauet, eller ”autotuin” på nederlandsk. Jeg bare måtte hoppe av trikken, og gå ut og ta den nærmere i øyesyn. Taket på bilen var tatt av, men bilen hadde både ratt, skilt og dekk. Bilen var blitt fylt opp med jord, og så var det plantet busker, blomster og et lite tre. Treet var i ferd med å vokse seg stort da jeg var der. Det var til og med lagt inn en liten dam innimellom plantene. Det var tidlig på våren, krokus og påskeliljer var så vidt begynt å blomstre i bilen. En hage for byboeren, et godt syn midt mellom høye hus, biler og busser.
Bilen ble plassert der 9. oktober 1999, og ble dessverre fjernet 16. september 2005. På heimesiden skrev de: ”We're very sorry to announce that the cargarden today has left to the eternal parking lot, because of mediocre neighbours claiming 'their' parking space.” (http://www.autotuin.nl/cargarden.html, 13.10.07).