Å skjære alle over en kam

Jeg har lyst til å se på uttrykket "å skjære alle over en kam" i dag.

"Uttrykket skriver seg fra den tid da man ikke klippet, men skar håret. Man løftet håret med en kam (slik man gjør også i dag) og skar det som raget over kammen. Å skjære alle (eller alt) over én kam betydde altså å skjære alles hår på samme måte. Man kan kanskje forestille seg at «frisørene» hadde kammer av forskjellig bredde og brukte dem ifølge «kundens» ønske om hvor mye som skulle skjæres." kan du lese på Riklsmålsforbundet sine sider.

Men det jeg reagerer på er ikke uttrykket, men folks evne til å gjøre nettopp det, plassere folk i en gruppe.

Jeg er norsklærer, men nei, "vi norsklærere" går ikke rundt med rød penn i veska og retter på andres skrivefeil, og jeg kan nok ikke Hamsuns samlede på rams.

Fordi vi har en terroristgruppe som kaller seg muslimer, er alle redd muslimene. Unge menn oppførte seg dårlig mot unge jenter på svenske festivaler I sommer. Fordi de fleste mennene hadde innvandrerbakgrunn kunne vi høre noen hyle opp om hvor farlig innvandrere er. De fleste muslimer er også redde for terrorister. De fleste unge menn uansett bakgrunn er oppdratt til å repektere kvinner av sine mødre.

Det finnes mødre som boikotter fedrenes samvær med sine barn, derfor er det lov å være sinte på de enslige mødrene. Det finnes en mannegruppe som kaller seg Ottar, som liker å skrive ned vitser som andre bare forteller høyt etter altfor stort alkoholinntak, da skal menn kastreres.

Det finnes både mødre og fedre som bruker barna i et spill mot hverandre, men de fleste barn fra oppløste hjem har god kontakt med begge foreldrene sine. De fleste menn synes vitsene er altfor drøye etter at de er blitt edrue.

Folk flest er folk, noen oppfører seg dårligere enn andre. Det er dumt, kjempedumt, men det er desverre ikke straffbart å være dum.

Kampen om husvasken

«Nylig lanserte Statens senter for mellommennesklige relasjoner et rapport som viser at jenter som tar 100% ansvar for hustandens arbeidsoppgaver er lykkeligere enn kvinner som insisterer på at mannen også skal bidra. «Kvinner opplever i bunn og grunn husarbeide som deres oppgaver og trives best og ta alle oppgaver selv» sier sjefsforsker Geir-Magne Dokka.» Dette kan vi lese i Eavisa.com 10.april 2016.

Dette står i skarp kontrast til avsløringen Aftenposten kom med 3. juli 2012 «Hovedkonklusjonen i studien er derimot at menn som tar oppvasken, rydder, lager mat og gjør annet husarbeid er lykkeligere enn menn som ikke deltar i husarbeidet. I det store og hele er menn som tar sin del av husarbeidet mer tilfreds med livet generelt, viser undersøkelsen som er gjennomført ved University of Cambridge.» Flere studier underbygger dette «Forskeren Caroline Gatrell ved Lancaster universitet i Storbritannia har nemlig gjennom sin studie «Work Life Balance: Working for Fathers» avdekket at menn som bidrar i arbeid knyttet til hjemmet generelt er gladere enn andre menn.»

Det er kanskje ikke så rart at mange ekteskap ender opp med skilsmisse. Hvordan skal  kvinner og menn bli lykkelige sammen, når begge må gjøre husarbeide for å bli tilfredse? Det må jo bli en stadig kamp om å få lov til å gjøre husarbeide?

Braathen, Frøydis 2012: «Menn som gjør husarbeid er mer tilfredse» http://www.aftenposten.no/jobb/Menn-som-gjor-husarbeid-er-mer-tilfredse-6933961.html

Eavisa.com 2016: «Forskning: Kvinner som gjør ALT husarbeide er de lykkeligste!» (http://eavisa.com/2016/04/10/forskning-kvinner-gjor-alt-husarbeide-lykkeligste/)

Stølen, Linda Derfor bør menn gjøre husarbeid (http://www.kk.no/livsstil/derfor-bør-menn-gjøre-husarbeid-19175)

Verdens poesidag

Å arkivere…

 

Opp ei trapp

inst inni gangen

står eit arkivskap

med to skuffer i

 

ei skuff -

for bitre minner

for sorg og anger

 

den andre -

for dei gode stundene

for lykke og glede

 

Å, min Gud

gjer den gode skuffa djup

og fyll ho til randen

- og lær meg å tømme den andre

 

 

 

ALW 2007

Morsdag og Valentinesdag

Hva slags dager er det? År for år strømmer det inn med irritasjon over unødvendige dager for handelsstanden, samtidig som folk sender inn bilder av verdens beste mor. Hvordan kan forresten noen vurdere om deres egen mor er bedre enn naboens? Jeg har jo bare hatt en mor, men det var ikke det jeg skulle skrive om. Verdien av disse dagene, vil jeg skrive om, hvorfor feirer vi slike dager?

Jeg er fantastisk heldig, jeg er mor til tre flotte barn, selv om de er nesten voksne nå. Morsdagen nyter jeg. Jeg elsker barna mine, men jeg innrømmer at det har vært tidspunkt jeg har følt behov for å ta litt hensyn til bare meg, kanskje ha en dag i ro og fred, uten barn. Behovet var nok større da barna var små, da var en dag uten barn veldig velkommen. Så mine unger har lært at morsdagen er den dagen mor tar vare på seg selv, gjør noe hun har lyst til, gjerne tar på seg skia og stikker til fjells, helst alene, og som oftest lenge før resten av huset begynner å våkne til. Her er mitt favorittbilde av ungene mine.

Da jeg var yngre trodde jeg Valentinesdag var en vennskapsdag, da vi sendte ut hemmelig-venn-kort til venner. Det var veldig hyggelig i grunnen, jeg fikk mange koselige kort og sendte minst like mange. Da jeg ble eldre lærte jeg at det var en kjærestedag, og etter hvert fikk jeg meg kjæreste som jeg giftet meg med. Jeg er veldig glad i min mann, vi koser oss støtt og stadig, og mens kiloene legger seg på sidebeina, tenker jeg at vi hadde godt av å kose oss litt mindre, eventuelt kose oss litt annerledes? Vi trenger i alle fall ikke en dag som unnskyldning for det, det er helt sikkert. Når jeg tenker meg om, foretrekker jeg ideen om en vennedag, en dag en prioriterer sine venner, og gir dem oppmerksomhet.

I dag hørte jeg på kjære Marian fortelle om livet, maske for maske, og Snorre spilte på ukulele. To flotte mennesker, jeg er så stolt av å kunne kalle mine venner. Dessverre kunne jeg ikke høre på dem helt til slutt, for jeg skulle være sammen med de flotteste ungdommene jeg kjenner, revygjengen 2016. Tenk å være så heldig at jeg får være sammen med dem og foreldrene deres. Jeg er så heldig som har så mange flotte mennesker rundt meg! Det er det min Valentines
dag handler om!

Ja, så heldig er jeg, at jeg nekter å la meg knekke av en så prosaisk ting som at bilen gikk hen og døde for meg i ettermiddag. Joda, jeg brukte riktig mange bannskapsord, det er selvsagt dumt, men tross alt var det ingen ulykke og ingen ble skadd, ikke bilen heller og jeg kan ikke klandres for det som skjedde, så etter de første edene, ga jeg bare faen. Bilberginga henter bilen på morsdagen, så får vi høre hva verkstedet sier på mandagen :-). Egentlig veldig hyggelig å kunne si til bilbergeren som hadde lyst til å være heime med guttene sine, siden kona måtte ta ei ekstra vakt, at "det har da ingen hast, kos deg med ungene på lørdagskvelden, og hent bilen i morgen."

I morgen er det er selve morsdagen, den skal jeg feire med teater. Jeg gleder meg!

Tenn lys

I dag er det tredje søndag i advent. Adventstiden, ventetiden. I år har jeg valgt Eivind Skeies vakre adventssang, den passer så godt inn i disse urolige tider.

 

 

 

TENN LYS !   (Eyvind Skeie)

 

Tenn lys ! 

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

 
Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

 
Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

Juleforestilling 2015

 

Som en del av Teaterzahl er jeg veldig stolt over hva vi skaper av forestillinger. I år viser vi to, "Forandring frydar" i vår og "Askepott" nå i adventstida. Jeg har hatt ansvar for kostymer. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har sydd antrekkene nedenfor, dem har vi lånt fra Nordland Teater. Men jeg har hatt ansvar for å tilpasse dem, og jeg har sydd en rekke andre kostymer, som jeg ikke har bilder av. Plakaten har Ingeborg laget. På scenen står Sebastian. Familien er godt involvert... På fredag den 11. desember skal det skje, da er det premiere!

Klokka skal flyttast tilbake…

Så var det den natta igjen, den natta der klokka skruas tilbake. Dagane blir enno mørkare, dei vakre fargane på haustlauvet er i ferd med å gå over til brunt og så sort, det regner, det er mørkt og trist ute. Det går mot november, den tristaste månaden i året. Snø og slaps, vått og kaldt – og mørkt, mørkare, mørkast.
 

Men julemarsipanen ligger i butikken, det fyrste sikre teiknet på at det blir jul i år og, difor smiler eg likevel. For meg er jula ein lysfest, midt i mørketida. Vissheita om at den ligg der og venter, gjer haustmørket leveleg. Jula handlar ikkje om gåver, eller om å vaske huset, jula handlar om å kose seg, saman med familie og vener, å ikkje ha så mykje på programmet, sitte framføre peisen med ei god bok, ha tid til å gjere ingenting. Eg gleder meg til jul!