Adventstid er ventetiden, og tankene mine går til andre ventetider. Som barn mens vi satt og ventet på at pappa skulle komme heim fra Finnmark eller Ålesund eller hvor han jobbet på anlegg den vinteren, og senere ventingen på juleferien og enda senere ventingen på eksamensresutater. Adventstiden 1999 da vi ventet på årtusenskiftet, og jeg ventet på minstemann, som ikke hadde det så travelt.
Adventstiden har alltid vært forbundet med glede, da gjør vi mange fine ting, vi tenner lys, vi skriver julebrev og kanskje vi vasker ett skap eller to. Og vi gleder oss over å lage pepperkakehus/slott/tårn sammen for smånissene.
Så mange ventetider som jeg tenker tilbake til med et smil, men ikke denne ventetiden. Denne ventetiden finner jeg ikke ord for, jeg venter på en sorg. Jeg leter etter ord, for jeg har mistet dem. Jeg maner fram de gode minnene og tviholder på dem, for snart er det alt som er igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar