Jeg hadde i grunnen forventet at mine venner skulle si noe
oppmuntrende til meg, heie meg fram liksom, da jeg fortalte på facebook at jeg
skulle bake en haug med kaker. Men ingen reagerte med virkelig overraskelse, så
jeg lurer på om folk egentlig kjenner meg? Eller om de regner med at jeg bare
snakker vås, når jeg påstår at jeg gjør ting jeg ikke kan når jeg skal bake
kaker? Alle kan vel bake kaker, tenker de kanskje? Kakebaking er liksom det
morsomste husmødre gjør?
Men hvor mange av mine venner spist kake hos meg? Dere har kanskje beundret pepperkakehusene/slott/kirker/fyrhusene våre, men tro meg, dere har ikke lyst til å smake på dem! Jeg serverer stort sett is rett fra isboksen og kanskje kjeks fra butikken! I alle selskaper der andre stiller med fat med kake på, kommer Patrick med fat med øl på. Alle blir glade og jeg puster lettet ut. La Patrick gjøre ting han kan!
Men tro meg eller ikke, jeg er meget imponert over meg selv. Jeg
har fått til ganske mye disse dagene! Jeg har fulgt ei oppskrift uten å endre på noe! Det tror jeg knapt jeg noen gang har gjort før? Jeg
har brukt vekta for å sikre meg riktig mengde! Ingenting er tatt på slums! Først måtte jeg lære meg å bruke vekta, men også det mestret jeg. Og
jeg har bakt tre suksessterter (bare en som ble litt mislykket) og to oreokaker.
Fordelen med oreokake er at den ikke skal stekes, så sjansen for å svi den er liten!
Jeg føler meg strålende flink! Og dersom ingen avgår med
døden på grunn av kakene mine, eller havner på sykehus med mageproblem eller
knekker tennene sine på dem, så skal jeg ved en senere anledning skryte av at
jeg KAN bake kaker. Selv om jeg aldri skal gå Solveig på Museumskafeen i næringa…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar