Barna i Afrika

Tenk på barna i Afrika!

Sa de voksne til barna som ikke ville spise maten sin. Og vi så for oss bildene av de utmagrede barna fra  Biafra. Bildene vi hadde sett var i sort-hvitt, likevel skapte de sterke inntrykk. Vi glemte det ikke, og fikk akkurat så dårlig samvittighet at vi spiste litt til, enda vi var mette.

Og den dårlige samvittigheten sitter i fremdeles, ikke når jeg ikke vil spise maten min, men det er alltid noen som har det verre enn meg. Noen som sliter med større problemer enn det jeg har. Og sammenligninga skal gjøre mine problem mindre, uten at de blir borte av den grunn.

Jeg sitter her og er syk, og jeg synes fryktelig synd på meg selv. Og får dårlig samvittighet for det, for det er så mange som har det verre enn meg, jeg vet jo at jeg overlever. Tenk på de som lider av livstruende sykdommer, hjertefeil eller kreft. Eller de som har kroniske sykdommer de må lære å leve med. Jeg får en liten operasjon så er alt bra igjen! At det er lang ventetid på operasjon er jo bare beviset på hvor ufarlig det er! Jeg har liksom ikke rett til å synes synd på meg selv, jeg som har så mye å glede meg over. Jeg har jobb, hus over hodet, snill mann, tre kjekke barn, jeg kan telle mine gleder.

Og det skal jeg også gjøre, når jeg blir frisk igjen, men inntil da, så skal jeg spise sjokolade og is, og synes synd på meg selv …