Litauiske vinduer

På de gamle trehusene i Litauen finner vi mange vakre dekorasjoner. Ikke alle er like godt vedlikeholdt, men her er noen eksempler.

En drøm som går i oppfyllelse...

I dag gikk en av mine drømmer i oppfyllelse, det vil si, det var vel snarere et mareritt som gikk i oppfyllelse. Jeg har alltid fryktet å havne på sykehus på reisefot i fremmede land. I dag gjorde jeg det!

I de siste seks dagene har jeg vært i Kaunas, dønn forkjølet, sur og irritabel. Været er nydelig, folk sitter på utekafeer og drikker øl, mens jeg etter å ha oppholdt meg hele dagen på colleget, hver ettermiddag kreker meg inn på rommet mitt, trekker for gardinene, og later som om det regner ut. Det nytter ikke!

Men nå begynner jeg å føle meg bedre, i morges gikk jeg en tur ut og kjente på at i ettermiddag skal jeg kose meg i finværet, endelig! Så i formiddag da, jeg gikk ned, og ventet på Ioanna og Martina, fordi vi skulle ta bussen til colleget sammen. Jeg satte fra meg sekken min, og i det jeg reiste meg opp så sa det "kvinch" i ryggen min, og der sto jeg, sånn lett framoverbøyd og kunne ikke annet! Hekseskudd heter det, og er vel noe av det verste som finnes! Martina dukket opp, fikk meg geleidet tilbake på rommet, og prøvde å skaffe en varmeflaske. Men jeg tror ingen forsto hva hun mente, for fra resepsjonen kom de etter hvert med en pute til meg, som jeg ikke hadde behov for. I morgen skal jeg heim, en time med buss, ventetid i Vilnius, så er det fly, tog og så videre...

Så etter å ha tenkt seg om lenge og vel, var det bare å krype til korset, jeg ringte ekspedisjonen og ba dem skaffe meg en lege. Det ble litt venting, fortalte de i andre enden av røret. Det tok toppen et kvarter før to kraftige litauiske damer med koffert var på plass! Damene sjekket ryggen min, ga meg ei sprøyte i rompa og tok meg med i ambulansen til sykehuset, jeg måtte se en lege. Ingen av dem snakket engelsk, så jeg kjente meg litt usikker der jeg vraltet av gårde mens jeg holdt hardt i den ene damens arm.

Ambulansen var fin og ny den, de kjørte meg til Kauno Medicinos Universitetas. Der havnet jeg i ei seng, ble intervjuet av en kvinnelig lege som snakket langt bedre engelsk enn jeg noen gang vil klare å lære meg, fikk to nye sprøyter i rompa (nå hadde jeg minst like vondt i rompa som i ryggen), så tok de to røntgenbilder av ryggen min. Sprøytene begynte å virke, jeg klarte å reise meg opp, og stå rak i ryggen, og bevege meg, og etter et par timer fikk jeg beskjed om at min egen diagnose, at dette var muskulært stemte, så ble jeg sendt ut igjen, med resept på noen kraftige smertestillende så jeg overlever turen heim. Jeg er bedre, men jeg følger ikke studentene på skøytebanen i kveld!

Tiesa eller Sannheten

Curlionis bilde heter "Tiesa" eller sannheten. Sannheten kan være vanskelig å takle, vanskelig å forstå, vanskelig å akseptere - og vanskelig å avbilde.