Skrivesperre

Til mandag skal jeg gjøre ferdig et essay om forskningsmetoder. Det høres verre ut enn det burde være, det er liksom jobben min å skrive sånne saklige greier, rapporter og artikler.

Det er bare ett problem, det er nemlig krav til dette essayet, det skal være på omlag ti sider eller mellom 5000 og 7000 ord! Det er vel ikke så mye, eller? Da jeg hadde skrevet 3124 ord, ble det stopp. Jeg leste gjennom teksten og prøvde å vri hodet mitt for å finne noe å fylle inn, men fikk bare til en setning her og der, og underveis strøk jeg en og annen setning også, så da jeg satte i gang tellesystemet var det blitt bare fem-seks ord til, og fremdeles 1886 ord igjen! Det gjentok seg, jeg prøvde og prøvde, men ingenting hjalp. Nå har jeg hatt nesten total skrivesperre i fire uker!

Det er en syk opplevelse. Skrivesperren satt fast, jeg fikk bare ikke til, fokuset mitt var på de 5000 ordene! Helt til en natt, bare fem dager før teksten skulle leveres, da satte jeg meg ned med den igjen, nå må den til pers tenkte jeg. Det første jeg reagerte på var hvor kjedelig den var, har virkelig jeg skrevet noe så livløst! Så jeg skrev en nesten ny tekst, ny innledning, nye momenter, en liten hvit løgn, og da klokka var 01.22 foretok jeg en telling, 5246 ord sto det! 5246 mord, jeg lagret dokumentet og gikk til køys. Jeg sov ikke godt den natta, nye ord virvlet rundt i hodet mitt, ordene strømmet fram, rundet hushjørnet og suste mot meg i en vill fart. Neste morgen sto jeg opp og skrev videre. Da jeg endelig la fra meg teksten var jeg oppe i 5529 ord. Nå har jeg nådd målet mitt, jeg har skrevet en mengde ord! En mengde ord, og jeg kjente meg så fornøyd, og litt latterlig. En mengde ord.

Studentene mine spør; ”Hvor lang skal denne innleveringa være?” ”Lang nok”, svarer jeg, ”lang nok til at du besvarer problemstillinga. Jeg vil heller ha en til to sider, der du svarer på oppgaven, enn ti sider der det meste bare er bla bla.” Jeg sitter her og undres på, kanskje jeg må begynne å forberede studentene mine på denne forferdelige verdenen som venter dem utenfor, med krav om å skrive en tekst på så og så mange antall ord? Kanskje jeg gjør dem en bjørnetjeneste med å fortelle at det er innholdet som teller, ikke hvor mange ord du bruker på å formidle det?

Stadt.Fest.Wien.2008

Vienna 03. mai 2008, Stadt.Fest.Wien.2008.

Ö1-Klangteppich
Dette er bare noe alle burde fått med seg. Midt i sentrum av Vienna, med folk overalt, lå et rødt teppe i Spiegelgasse, en sidegate, fra fortau til fortau. På teppet, liggestoler, puter og krakker. Fra høytalerne rundt kommer vakker musikk, bystøyen forsvinner. Ingen sier noe, men hele steder hvisker til deg: „Sett deg ned, ta av deg skoene, kos deg i byen.“





Klassik-Bühne
Auf der Bühne am Michaelerplatz ertönen auch dieses Jahr wieder klassische Klänge. Klassische und manchmal nicht ganz so klassische Klänge lassen die Ohren tanzen - mit Markus Schirmer und den Vienna Classical Players, mit SAXII, mit dem finnischen Brüllchor Mieskuoro Huutajat, mit MoZuluArt!







Rock & Pop am Heldenplatz
Sorgente. Lust auf sommerliches Reggae-Flair? Mit ihrem Mix aus Funk, Soul, Reggae, Latin, Hip-Hop und Rock versprühen die sechs jungen Musiker mit ihrer Musik karibisches Lebensgefühl inmitten der Stadt.

Kunst av tre i det hele tatt

Wood sculpture is one of the most popular folk art branches in the past and in the present in Lithuania. The carvings of wood are vary varied and they are executed with such perfection, that they can boldly be called sculptures. Carvings were done for sacred purposes, later as artistic creations that suit the landscape perfectly. There are no schools that prepare wood sculptors. Sculptures decorate places of remembrance or simply fill a space or gladden the eye.