fredag 14. desember 2007

From Vilnius with love....


Eg kom frå Vilnius på tirsdag, eg har vore der nokre dagar. Ein flott by, med ei sterk historie. Det er rart med historie, vi kjenner historia til England, renesansen, borgerkrigen i USA, den franske revolusjonen. Men kva veit vi om det som skjedde i Vilnius i 1991? Har de høyrt om den syngande revolusjone? Om korleis folk frå heile Lithuania kom med bussar til Vilnius og sto der samen mot dei russiske tanksane. Tretten menneskje vart drept. I 1905 vart Noreg fri frå unionen med Sverige, men eg trur det skjedde på ein meir fredelig måte. Og det var vel ingen i Noreg, verken i unionen med Sverige eller med Danmark dei 400 åra før som ikkje fekk gå i kirkene eller snakke bruke sitt eige språk, vi vart ikkje sendt til Sibir...

Kyrkjene i Vilnius vart brukt til mykje, lager, stallar, eller museum. No er dei i bruk att, til det dei var meint til. Dei restaurerast, men ein ser spora etter det som var. I ei kyrkje som vart brukt til stall i Sovjettida, kunne eg sjå fantastiske veggmaleri som er øydelagt, eller statuar.


Omgrepet fridom får ei ny tyding for meg. Kva er fridom for meg, å velgje fritt, økonomisk fridom, å kunne dra kor eg vil, når eg vil? Men eg har jo aldri vore ufri, det veit eg no.


Men eg såg og ein fantastisk flott by, med fine julegatar, og glade menneskje som handlar julegåver og gleder seg til jul! Juletreet der var noko annleis enn det eg er vant med her heime. Dei byggjer det opp av grøne greiner, det fine er jo at dei ikkje treng å "drepe" eit tre kvart år på den måten!

torsdag 13. desember 2007

Hilde


Her er vårt lille fosterbarn, Hilde. Hilde bodde tidligere i et skap på naturfagseksjonen, helt til "puppets"-vernets stedlige representant tok affære og fikk henne flyttet over i et vanlig hjem, der hun nå har det meget bra. Hilde og jeg vil hilse til alle barn og foresatte, og vi foreslår at dere sender en gave til Redd Barna dersom dere ikke finner et barn i et skap som dere kan redde!

onsdag 12. desember 2007

Figurteater?








Figurteater
To ganger har jeg vært så heldig å få besøke Figurteater i Nordland. Det ligger i Stamsund i Lofoten, som er et utrolig vakkert sted, som har gått fra å være fiskevær til å bli et arnested for kultur. Men det er en annen fortelling.

På Figurteateret har jeg fått lære mer om figurteater, jeg har fått se hvordan det arbeides med figurer og stykker, og jeg har fått vært til stede på publikumsprøver. Figurteater er så mye, det er tekst, det er bilder, det er handverk, det er dramatikk. Det er mer enn et kinderegg, så mye ligger det i begrepet.

Ordet Figurteater er en fornorskning av det tyske begrepet Figurentheater som er en samlebetegnelse på ulike visuelle teaterformer der billedkunsten møter teatret. I figurteatret kan hva som helst representere en handlende karakter: et objekt, et rom, et videobilde, en lyd eller en skuespiller. Dette er en teaterform som ikke må basere seg på tekst. Figurteater er så mye mer enn dukketeater, og – det er verd å merke seg – det er ikke bare for barn.

Figurteater har røtter langt tilbake i tid og i mange flere kulturer enn vår egen. I indiske legender fortelles det at en snekker engang ba guden Parvati gi liv til de dukkefigurene han hadde snekret. Men Parvati sa til snekkeren: "Du har laget dem, du kan selv gi dem liv". Da festet snekkeren snorer til figurene og de første marionettene var skapt.

Figurteater handler altså om gi liv, ikke bare til en rollefigur, men til en annen kropp, et annet objekt. Nettopp her ligger nøkkelen til figurteatrets magi; menneskene overraskes og fascineres når det livløse blir levende…

lørdag 1. desember 2007

Adventstid


Her sitt eg, det er den fyrste desember, julemånaden er begynt, og eg har tent eit lys. Ein ting kan eg seie om meg sjølv, eg likar adventstida og eg likar jula. Eg har ei barnleg sjel i ein vaksen kropp, eg elskar eventyr om nissar og nøkkar, troll og alvar. Spør du om eg trur på dei, veit eg knapt kva eg skal svare… Eg har hengt opp adventsstjerna, og funne fram dei lilla dukane mine. Julegardinane på kjøkenet er hengt opp. Eg finn fram ein julekalender, i fjor tok vi Dickens ”Julefortelling”, i år tar vi Gaarders ”Julemysteriet”. Eg likar å lage juledekorasjonar, eg likar å sitte inne med tente lys og sjå på mørket ute, eg likar å skrive julebrev, og eg skriv mange, kvar og ein av mine vener land og strand rundt, får sitt brev, ikkje noko kopiering her i garden. Og eg gler meg til å få livstegn frå nord og sør. Eg gler meg til den dagen eg skal finne fram dei gamle juledekorasjonane mine, dei har alle ei forteljing, det er dei små englane eg kjøpte i York Minster, den handmala trekula eg kjøpte i Rovaniemi, det er jetflyet som Vegard limte saman som tiåring og hengte opp i treet, det er makaronienglane og glansbilda med Ole Brum som Ingeborg har laga, det er ei merkeleg vakker ullkule som Sebastian har laga, leprechaun frå Irland, eit julebilete eg fekk frå Synnøve og mange andre forteljingar ...

Gledeleg adventstid til alle!