mandag 21. mars 2016

Verdens poesidag


Å arkivere…

 

Opp ei trapp

inst inni gangen

står eit arkivskap

med to skuffer i

 

ei skuff -

for bitre minner

for sorg og anger

 

den andre -

for dei gode stundene

for lykke og glede

 

Å, min Gud

gjer den gode skuffa djup

og fyll ho til randen

- og lær meg å tømme den andre
 
 
 
ALW 2007

lørdag 13. februar 2016

Morsdag og Valentinesdag

Hva slags dager er det? År for år strømmer det inn med irritasjon over unødvendige dager for handelsstanden, samtidig som folk sender inn bilder av verdens beste mor. Hvordan kan forresten noen vurdere om deres egen mor er bedre enn naboens? Jeg har jo bare hatt en mor, men det var ikke det jeg skulle skrive om. Verdien av disse dagene, vil jeg skrive om, hvorfor feirer vi slike dager?

Jeg er fantastisk heldig, jeg er mor til tre flotte barn, selv om de er nesten voksne nå. Morsdagen nyter jeg. Jeg elsker barna mine, men jeg innrømmer at det har vært tidspunkt jeg har følt behov for å ta litt hensyn til bare meg, kanskje ha en dag i ro og fred, uten barn. Behovet var nok større da barna var små, da var en dag uten barn veldig velkommen. Så mine unger har lært at morsdagen er den dagen mor tar vare på seg selv, gjør noe hun har lyst til, gjerne tar på seg skia og stikker til fjells, helst alene, og som oftest lenge før resten av huset begynner å våkne til. Her er mitt favorittbilde av ungene mine.



Da jeg var yngre trodde jeg Valentinesdag var en vennskapsdag, da vi sendte ut hemmelig-venn-kort til venner. Det var veldig hyggelig i grunnen, jeg fikk mange koselige kort og sendte minst like mange. Da jeg ble eldre lærte jeg at det var en kjærestedag, og etter hvert fikk jeg meg kjæreste som jeg giftet meg med. Jeg er veldig glad i min mann, vi koser oss støtt og stadig, og mens kiloene legger seg på sidebeina, tenker jeg at vi hadde godt av å kose oss litt mindre, eventuelt kose oss litt annerledes? Vi trenger i alle fall ikke en dag som unnskyldning for det, det er helt sikkert. Når jeg tenker meg om, foretrekker jeg ideen om en vennedag, en dag en prioriterer sine venner, og gir dem oppmerksomhet.

I dag hørte jeg på kjære Marian fortelle om livet, maske for maske, og Snorre spilte på ukulele. To flotte mennesker, jeg er så stolt av å kunne kalle mine venner. Dessverre kunne jeg ikke høre på dem helt til slutt, for jeg skulle være sammen med de flotteste ungdommene jeg kjenner, revygjengen 2016. Tenk å være så heldig at jeg får være sammen med dem og foreldrene deres. Jeg er så heldig som har så mange flotte mennesker rundt meg! Det er det min Valentines
dag handler om!

Ja, så heldig er jeg, at jeg nekter å la meg knekke av en så prosaisk ting som at bilen gikk hen og døde for meg i ettermiddag. Joda, jeg brukte riktig mange bannskapsord, det er selvsagt dumt, men tross alt var det ingen ulykke og ingen ble skadd, ikke bilen heller og jeg kan ikke klandres for det som skjedde, så etter de første edene, ga jeg bare faen. Bilberginga henter bilen på morsdagen, så får vi høre hva verkstedet sier på mandagen :-). Egentlig veldig hyggelig å kunne si til bilbergeren som hadde lyst til å være heime med guttene sine, siden kona måtte ta ei ekstra vakt, at "det har da ingen hast, kos deg med ungene på lørdagskvelden, og hent bilen i morgen."

I morgen er det er selve morsdagen, den skal jeg feire med teater. Jeg gleder meg!

søndag 13. desember 2015

Tenn lys

I dag er det tredje søndag i advent. Adventstiden, ventetiden. I år har jeg valgt Eivind Skeies vakre adventssang, den passer så godt inn i disse urolige tider.
 
 
 
TENN LYS !   (Eyvind Skeie)
 

Tenn lys ! 
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.
 
Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.
 
Tenn lys !
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

tirsdag 8. desember 2015

Juleforestilling 2015

 
Som en del av Teaterzahl er jeg veldig stolt over hva vi skaper av forestillinger. I år viser vi to, "Forandring frydar" i vår og "Askepott" nå i adventstida. Jeg har hatt ansvar for kostymer. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har sydd antrekkene nedenfor, dem har vi lånt fra Nordland Teater. Men jeg har hatt ansvar for å tilpasse dem, og jeg har sydd en rekke andre kostymer, som jeg ikke har bilder av. Plakaten har Ingeborg laget. På scenen står Sebastian. Familien er godt involvert... På fredag den 11. desember skal det skje, da er det premiere!


tirsdag 27. oktober 2015

Klokka skal flyttast tilbake…

Så var det den natta igjen, den natta der klokka skruas tilbake. Dagane blir enno mørkare, dei vakre fargane på haustlauvet er i ferd med å gå over til brunt og så sort, det regner, det er mørkt og trist ute. Det går mot november, den tristaste månaden i året. Snø og slaps, vått og kaldt – og mørkt, mørkare, mørkast.
 

Men julemarsipanen ligger i butikken, det fyrste sikre teiknet på at det blir jul i år og, difor smiler eg likevel. For meg er jula ein lysfest, midt i mørketida. Vissheita om at den ligg der og venter, gjer haustmørket leveleg. Jula handlar ikkje om gåver, eller om å vaske huset, jula handlar om å kose seg, saman med familie og vener, å ikkje ha så mykje på programmet, sitte framføre peisen med ei god bok, ha tid til å gjere ingenting. Eg gleder meg til jul!

lørdag 16. mai 2015

I dag ble jeg sint, skuffet og sint!


I dag ble jeg skuffet og sint, da jeg leste avisa. Derfor skrev jeg et brev til dem.
Til Rana Blad

Som gammel ranværing bosatt i Nesna har jeg mange ganger følt behov for å forsvare Rana Blads dekning eller manglende dekning av det som skjer på Nesna. Rana Blad er jo lokalavisa mi, som jeg leser hver dag, fremdeles. Men i dag ble også jeg skuffet.

Jeg var tilstede under gudstjenesten på Nesna sist søndag. Det var en høytidelig, vanlig konfirmasjonsgudstjeneste, som konfirmantene fikk lov til å sette sitt preg på. Konfirmantene og presten fikk masse positive tilbakemeldinger fra alle som var til stede. Da alle de riksdekkende avisene tok tak i hendelsen var det morsomt, fokuset var på det spenstige, det overraskende. Overraskelsesmomentet var viktig her, gudstjenesten var høytidelig og alminnelig, helt fram til konfirmantenes stunt. Resten av gudstjenesten ble imidlertid enda mer høytidelig enn vanlig, fordi alle som var til stede var så stolte av de flotte ungdommene og den fine presten vi har her på Nesna.

Vi forventet selvsagt at enkelte aviser eller personer ville komme med negative uttalelser, det skjer jo alltid når noen gjør noe utenom det vanlige. At Dagen, som er en religiøs avis, kommer med negative kommentarer overrasket derfor ikke. Imidlertid tror jeg at dersom en journalist fra Dagen hadde vært tilstede, ville nok innlegget blitt mer nyansert, det eneste de uttalte seg ut fra var jo en to-tre minutter lang videosnutt som selvsagt ikke forteller alt fra gudstjenesten.

At Rana Blad da bruker Dagen som utgangspunkt for sine lille dekning av denne gudstjenesten, i stedet for noen av de andre riksdekkende nyhetsbyråer, eller snakke med noen som var til stede, det fyller meg med stor skuffelse. Her har vi noen fantastisk modige unge mennesker og en prest som tør, og hva gjør lokalavisa vår? Sabler dem ned! Skam dere, Rana Blad!

lørdag 25. april 2015

Språkjungelen


Språkjungelen har vært mitt forskningsfelt de siste årene. Her har jeg lekt og kost meg. Heldige meg.