Om å skrive

Jeg har alltid vært et skrivende menneske, men nå om dagen sliter jeg. På jobb sitter jeg med en rapport jeg skal skrive, og jeg finner ikke ordene, det blir bare en oppramsing som mangler sammenheng og struktur. Når jeg leser hva jeg selv har skrevet ser det totalt uinteressant ut, og det er det ikke! Så jeg sitter og ser på den tomme pc-en min, leser gjennom alle notatene mine - om igjen og om igjen, men det skjer ingen transformasjon, ingen aha-opplevelse, det er tomt! Bloggen min ligger brakk. Hva skal jeg skrive om, tenker jeg. Kanskje jeg burde hatt et tema, i stedet for å bare skrive om det som faller meg inn i øyeblikket?  Så begynner jeg å undres over tema, og så detter det hele ut igjen. Det er tomt der oppe!

Bilder fra et Juleeventyr

Familien Crachit sin julemiddag

Familien Crachit foran en grav

 Fire sladderkjerringer som møtes på torget 

Et førjulseventyr

Årets juleforestilling på Nesna er Et Juleeventyr, den gode gamle Charles Dickens novella. Den er blitt spillt utallige ganger på utallige scener verden rundt siden den kom ut i 1843.

I år er det Studentteateret med venners tur. Studentteateret har mange venner, i alle aldre. I år har vi skuespillere i alderen seks til seksti på scenen, og nesten 40 av dem! Det er bra, teater er en fin ting. Et amatørteater er en fatastisk sted for å samle mennesker som liker å leke og ha det gøy sammen, uavhengig av alder.

Finnes det helter i krig?

Blir vi aldri ferdig med krigen? Stadig kommer ny informasjon fram om en krig som var slutt for snart 70 år siden. Nei, jeg tror ikke det, krigens grusomheter må komme fram, slik at vi som lever i dag, skal forstå at det finnes ikke helter i krig. det finnes ikke vinnere, bare tapere. For selv om vi kan si at VI vant krigen, vi slo de fryktede nazistene, så tapte vi så mye likevel. Denne radiodokumenteren er sterk, men viktig. Hør

http://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/mdup01003713/14-09-2013

Mandager er fine dager

Mandag er min dag. Jeg har fri fra jobb, alle andre er på jobb eller skole, jeg har huset for meg selv. En helt ny dag som er bare min. Den ligger foran meg som det "blanke arket med fargestifter til", som Alf Prøysen synger om. Hva skal jeg bruke den til, hva skal jeg finne på i dag? Været er vakkert, en tur på fjellet ville vært strålende? Selvsagt kan jeg ikke gå så langt med foten min, men en bitteliten tur? Vinden er fin, det kunne vært fint med en seiltur, bare så synd at jeg ikke kan seile alene. Jeg har ei spennende bok, det går an å sitte på terrassen og lese? Jeg kan pusle litt i hagen? Kanskje besøke Toril som sitter og venter og sitte på verandaen hennes? Mange muligheter, men en ting er sikkert, jeg skal ikke bruke dagen til å pusse vinduer, skifte sengklær eller vaske gulv, selv om det kunne trenges!

Fortellerstunder

Jeg tar i mot oppdrag som forteller. Jeg forteller mest lokale fortellinger. Oftest for barn, men også for voksne. Så langt er det særlig museet som har brukt meg.

I forbindelse med ei utstilling om sørsamisk kultur fortalte jeg sørsamiske eventyr. Da hadde de lagt ut over reinskinn slik at vi kunne sitte sammen i en ring, det var veldig koselig, og en god del unger satt sammen med meg.

På museet står det ei lita fiskebu, det er trangt der, det blir ikke plass til alle ungene, men det er litt koselig å sitte tett sammen og høre på fortellinger fra Tomma og Træna og...

Sist fortalte jeg spøkelsesfortellinger, om fylgja og utboren, sammen med Trio Nesna. Det var nytt for meg, å være en del av en forestilling på den måten.

Jeg tar gjerne i mot nye oppdrag ...

Foto: Ann Kristin Klausen

Besøk i Staulhågen

Noen har besøkt oss i nattens mulm og mørke. De banket ikke på, vi våknet ikke, men vi så hvor de har gått morgenen etter ...