Ms Sophie holder seg på verandaen,
selv om nabokjerringa står der og lokker med den deiligste tunfisken som tenkes
kan. Hun setter seg rett foran verandadøra og sier i fra, klart og tydelig:
"Her er inngangsdøra mi, jeg vil aldeles ikke sitte i den kjedelige gangen
alene hele natta!" Til slutt har ikke nabokjerringa noe valg, hun løfter
ms Sophie opp, bærer henne gjennom snøen, rundt huset, mens hun prøver å fortelle den lille noe om livets realiteter.
Ms Sophie kroer seg i armkroken, hopper elegant inn og spaserer bort til
matfatet. "Flink kjerring", tenker hun, "Hvem sa at du ikke kan
lære en gammel hund å sitte, jeg slapp å gå i den kalde snøen i dag også! Ikke
trengte hun en godbit heller!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar