Nordlendinger snakker om været

Været er nemlig noe vi har mye av. Vi har sterke vinterstormer, og snø til langt ut på sommeren. Vi har vær som skifter fort, best som det regner så skinner sola og like fort skyer det over igjen! Og vi har alltid et samtaleemne. Det er lett å få i gang en samtale her nordpå: "Han va hard i dag." "Ja, du dyre dø!" Så er vi i gang og kan snakke om sommeren i fjor og snøvinteren i 1997, for ikke å snakke om i 1975!

Som barn lot vi oss alltid irritere over at årstidshulet ikke var laget for oss! På skolen lærte vi at det var vår i mars! Mars, det er da vi går på ski det! Vår er mai!

Og ingen sydentur er vellykket dersom det ikke regnet heime mens vi var borte. For sikkerhets skyld ringer vi heim jevnlig for å sjekke været der heime og for å vri kniven i såret til dem som ble igjen. "Å, så det har regna sammenhengandes i fem daga? Ja, eg e no så solbrent at eg mått sett i skyggen i dag. Men ungan ha bada og bada ..."

Men snøvær i mai, det liker vi ikke! Det er jo da våren kommer! Med hestehov og kvitveis! Da skal vi finne fram småskoene, og pusse bunadsølv og gjøre oss klare til 17. mai, og da skal sola skinne! Optimister er vi, det skal vi ha, sola skinner aldri på 17. mai her nordpå! Det er derfor vi går i bunad, og helst med ullundertøy under ullstakken. Noen har produsert noen fæle paraplyer med mønster av nordlandsbunaden. Det er en grunn for det! Unntaket var det ene året, var det ikke i 2001? Jeg husker ikke helt årstallet, men dagen glemmer jeg aldri! Vi trodde virkelig på sommeren det året...

Det som er så velsignet med oss nordlendinger, er at selv om vi har hukommelse som elefanter og aldri glemmer vinterstormen Berit og snøvintrene, så blir vi fryktelig glade når sola skinner, da flytter vi ut, og glemmer morgendagen, for vi vet at regnet kommer tilbake når som helst, så det lureste er å nyte de små øyeblikkene!

Godt værår!

Ondskap

Hva er egentlig ondskap? Hva er det som får fram ondskapen i et menneske?  Jan Guillou sin bok fikk kritikk fordi han overdrev. Men dersom vi ikke trenger så mye smerte for å få fram ondskapen i oss, hvor lite trenger vi?

Heksa hvit, vakker og uimotståelig, ondskapen selv i uskyldens verden. Må vi ha en ondskap for å veie opp mot det gode? Trenger vi ondskap for å forstå det gode?

Kan man snu fra det ondes vei? Kan man tilgis?

Kan du tilgis? Kan jeg tilgi? Kan vi tilgis?

Fiskepinner

- Hva skal vi ha til middag i dag, spør poden. Vi er alene heime, pappa er på reisefot.
- Fiskepinner, svarer jeg. Sikkerstikk, tenker jeg, det er jo en av livrettene hans.
- Men mamma, du liker jo ikke fiskepinner, kommer det kontant.
- Nei, men jeg kjøpte det, likevel, svarer jeg.
- Ja ja, du får lage til godt med grønnsaker, så går det vel bra, svarer den unge mannen, mens han rister på hodet over moras merkelige påfunn.

Tiden som går og tiden som kommer

Da jeg gikk inn på min egen blogg, tenkte jeg selvsagt på at tiden har fløyet. Men det er vel ikke sånn det var. Tiden kom i møte med meg i ei slik fart at jeg rett og slett ikke hadde tid til å skrive blogg!

Hilsen fra Krems

Bare en liten hilsen fra Krems, der vi fredag 17. april fikk delta i et Winerally. Fantastisk. Det gikk ut paa at vi kjörte omkring og stanset paa ulike severdige steder, der vi fikk smake paa den nye vinen. Grüne Veltliner fra ulike voksefelt, sandbunn, seingrunn og saa videre. Ante ikke at det kunne ha saa mye aa si for smaken, men det hadde det! Vi stanset midt i en vingaard, der bonden drev og kjörte rundt med traktor fram og tilbake, fram og tilbake, slik at stövet la seg over hele omraadet, blant annet i vinglassene vaare, og rett utenfor et kloster. De hadde egen vin der ogsaa, saa det verste var vel at vi drakk Zöhrers vin, ikke deres.

words that make me think

- And for every door you open, let there be that much light,
that "the future" can sleep without fear of the night

sitat Lars Bjørn

Tanker i mars

"Cogito, ergo sum", jeg tenker, altså er jeg. Tankene mine blir til ord, og ordene mine til setninger, som blir til en tekst. Men når jeg ikke skriver, tenker jeg mindre, eller ingenting? Er jeg da?