Været er nemlig noe vi har mye av. Vi har sterke vinterstormer, og snø til langt ut på sommeren. Vi har vær som skifter fort, best som det regner så skinner sola og like fort skyer det over igjen! Og vi har alltid et samtaleemne. Det er lett å få i gang en samtale her nordpå: "Han va hard i dag." "Ja, du dyre dø!" Så er vi i gang og kan snakke om sommeren i fjor og snøvinteren i 1997, for ikke å snakke om i 1975!
Som barn lot vi oss alltid irritere over at årstidshulet ikke var laget for oss! På skolen lærte vi at det var vår i mars! Mars, det er da vi går på ski det! Vår er mai!
Og ingen sydentur er vellykket dersom det ikke regnet heime mens vi var borte. For sikkerhets skyld ringer vi heim jevnlig for å sjekke været der heime og for å vri kniven i såret til dem som ble igjen. "Å, så det har regna sammenhengandes i fem daga? Ja, eg e no så solbrent at eg mått sett i skyggen i dag. Men ungan ha bada og bada ..."
Men snøvær i mai, det liker vi ikke! Det er jo da våren kommer! Med hestehov og kvitveis! Da skal vi finne fram småskoene, og pusse bunadsølv og gjøre oss klare til 17. mai, og da skal sola skinne! Optimister er vi, det skal vi ha, sola skinner aldri på 17. mai her nordpå! Det er derfor vi går i bunad, og helst med ullundertøy under ullstakken. Noen har produsert noen fæle paraplyer med mønster av nordlandsbunaden. Det er en grunn for det! Unntaket var det ene året, var det ikke i 2001? Jeg husker ikke helt årstallet, men dagen glemmer jeg aldri! Vi trodde virkelig på sommeren det året...
Det som er så velsignet med oss nordlendinger, er at selv om vi har hukommelse som elefanter og aldri glemmer vinterstormen Berit og snøvintrene, så blir vi fryktelig glade når sola skinner, da flytter vi ut, og glemmer morgendagen, for vi vet at regnet kommer tilbake når som helst, så det lureste er å nyte de små øyeblikkene!
Godt værår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar