Tenn lys

I dag er det tredje søndag i advent. Adventstiden, ventetiden. I år har jeg valgt Eivind Skeies vakre adventssang, den passer så godt inn i disse urolige tider.

 

 

 

TENN LYS !   (Eyvind Skeie)

 

Tenn lys ! 

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

 
Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

 
Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

Juleforestilling 2015

 

Som en del av Teaterzahl er jeg veldig stolt over hva vi skaper av forestillinger. I år viser vi to, "Forandring frydar" i vår og "Askepott" nå i adventstida. Jeg har hatt ansvar for kostymer. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har sydd antrekkene nedenfor, dem har vi lånt fra Nordland Teater. Men jeg har hatt ansvar for å tilpasse dem, og jeg har sydd en rekke andre kostymer, som jeg ikke har bilder av. Plakaten har Ingeborg laget. På scenen står Sebastian. Familien er godt involvert... På fredag den 11. desember skal det skje, da er det premiere!

Klokka skal flyttast tilbake…

Så var det den natta igjen, den natta der klokka skruas tilbake. Dagane blir enno mørkare, dei vakre fargane på haustlauvet er i ferd med å gå over til brunt og så sort, det regner, det er mørkt og trist ute. Det går mot november, den tristaste månaden i året. Snø og slaps, vått og kaldt – og mørkt, mørkare, mørkast.
 

Men julemarsipanen ligger i butikken, det fyrste sikre teiknet på at det blir jul i år og, difor smiler eg likevel. For meg er jula ein lysfest, midt i mørketida. Vissheita om at den ligg der og venter, gjer haustmørket leveleg. Jula handlar ikkje om gåver, eller om å vaske huset, jula handlar om å kose seg, saman med familie og vener, å ikkje ha så mykje på programmet, sitte framføre peisen med ei god bok, ha tid til å gjere ingenting. Eg gleder meg til jul!

I dag ble jeg sint, skuffet og sint!

I dag ble jeg skuffet og sint, da jeg leste avisa. Derfor skrev jeg et brev til dem.

Til Rana Blad

Som gammel ranværing bosatt i Nesna har jeg mange ganger følt behov for å forsvare Rana Blads dekning eller manglende dekning av det som skjer på Nesna. Rana Blad er jo lokalavisa mi, som jeg leser hver dag, fremdeles. Men i dag ble også jeg skuffet.

Jeg var tilstede under gudstjenesten på Nesna sist søndag. Det var en høytidelig, vanlig konfirmasjonsgudstjeneste, som konfirmantene fikk lov til å sette sitt preg på. Konfirmantene og presten fikk masse positive tilbakemeldinger fra alle som var til stede. Da alle de riksdekkende avisene tok tak i hendelsen var det morsomt, fokuset var på det spenstige, det overraskende. Overraskelsesmomentet var viktig her, gudstjenesten var høytidelig og alminnelig, helt fram til konfirmantenes stunt. Resten av gudstjenesten ble imidlertid enda mer høytidelig enn vanlig, fordi alle som var til stede var så stolte av de flotte ungdommene og den fine presten vi har her på Nesna.

Vi forventet selvsagt at enkelte aviser eller personer ville komme med negative uttalelser, det skjer jo alltid når noen gjør noe utenom det vanlige. At Dagen, som er en religiøs avis, kommer med negative kommentarer overrasket derfor ikke. Imidlertid tror jeg at dersom en journalist fra Dagen hadde vært tilstede, ville nok innlegget blitt mer nyansert, det eneste de uttalte seg ut fra var jo en to-tre minutter lang videosnutt som selvsagt ikke forteller alt fra gudstjenesten.

At Rana Blad da bruker Dagen som utgangspunkt for sine lille dekning av denne gudstjenesten, i stedet for noen av de andre riksdekkende nyhetsbyråer, eller snakke med noen som var til stede, det fyller meg med stor skuffelse. Her har vi noen fantastisk modige unge mennesker og en prest som tør, og hva gjør lokalavisa vår? Sabler dem ned! Skam dere, Rana Blad!

Språkjungelen

Språkjungelen har vært mitt forskningsfelt de siste årene. Her har jeg lekt og kost meg. Heldige meg.

Yule in the Netherworld 2014

"What to do, where to go, see that is a good question" 

The second nisse had given this some thoughts, "In the harbor, there are plenty of boats, and most people don't use them during midwinter", he answered.

"See, that is a good answer to my question", the first nisse said merrily.

And the word was sent out, to North and South, to East and West, to all their friends: Yule gathering in the harbor.

 

 

 

All the nisses and leprechauns and some little trolls gathered in the harbour, the night before Christmas. If you were not so busy decorating your Christmas tree, or making Christmas dinner, or going to church, you might have seen that there was activity in the harbor, but then maybe not, they are difficult to spot.

 

 

"Should we put up the sail and go sailing?", a little leprechaun asked. His friends locked at him, and he had to admit he knew nothing about sailing, so that was maybe a wild idea. Then someone knocked at the door, and the whole party tried to disappear in a hurry. Bu.t there was no reason to worry; entered Draugen himself. He is the most dangerous of all the creatures from the Netherworld, living under the sea. If you meet him, it is hard to know if you ever live to tell the tale. But, it is different for us than them, they are after all part of the same family; some good, other not so good.

 

Wow, did they get sailing! Draugen sailed like the devil himself; some say he is closely related to him. They sailed all the way north through the Northern Sea, and all the way Draugen held the rudder steady. The winds blew harder, a storm came in, but Draugen just laughed, loving the bad weather, yet kept his company safe. The whales cheered them on the way, they met mermaids and they danced under the Northern light. A joyful Yule; truly a Yule to remember.

 

 

I am not sure whose boat they borrowed, but I can assure every boat owner in the harbor, that these guests will clean up after themselves properly, and you will hardly know anyone has been on board. The only thing that might give them away, is the fact that their knots tend to be slightly more difficult to open in the spring than our ordinary knots. This is good if there is a new storm approaching during winter.​

 

å leve

ein dag -

når stjernene har slutta å danse

når bekkane ikkje lenger ler

ein dag -

når vindane sluttar å syngje

då skal eg fortelje deg kvifor

 

men no -

no skal vi sjå stjernene lyse og danse

vi skal la bekkane klukke og le

og kjenne at vinden bles

no skal vi leve

 

vi skal ikkje leite etter svara

vi kan ikkje endre på det som var

men vi kan leve det som kjem

- leve det som er

 

 

anne-lise