mandag 25. desember 2017

Yule with the Nisses in 2017




It was the fall of 2017, one storm after the other. The whole family of nisses was looking forward to the Yule party, the celebrating of the light. 

Old grandad nisse was busy brewing beer. The younger wanted to help him, but old grandpa was not ready to leave such an important job to the younger ones, everybody knows that should the Sun turn again at Winter solstice, the Yule-beer has to be brewed strong and dark.

“Where do we go for Yule?”, one of the younger ones asked. “Up North, to Sapmi”, was the answer. “Stallo is our host”. Everybody just stared at granddad.

 “Stallo?!?”, the younger one said, “You know his favorite food is human flesh, especially from the younger ones?”

“You worry too much”, the older one answered, “Stallo is a great hunter, that is right. He will serve a lot of different kinds of venison. You won’t leave his hut hungry. Actually, I think the only humans he wants to hunt down these days, are too old and too tough to eat anyway”. 

And so it was, all the nisses from everywhere; the Swedish tomte, the little troll girl (who actually is a distant relative of the Stallo, on their mother’s side), and the Irish leprechauns all gathered. They put their gifts and all their beer, and some porridge (in case someone did not dare taste the Stallo’s meat), in their sledges and their cars, and they left for Sapmi. 

After all the storms this Advent, with closed roads and closed airports, I was very glad they sent me a snap, so I would know they got there safely. They also promised to wait for better weather before their return.

torsdag 30. november 2017

Juleforestillingsforberedelsestid

På denne tiden av året går vi inn i adventen, ventetiden, forberedelsestiden. Det er mye, facebook flommer over av bilder av julevindu, adventsstaker, julekaker, innpakkete gaver og andre juleforberedelser. Studentene mine forbereder seg til eksamen, jeg forbereder dem også til eksamen, og jeg forbereder meg selv til å rette eksamensoppgavene deres.

Og mange av oss forbereder oss til juleforestillinger. Sønnen min for eksempel skal delta i Askepott sammen med Fineste NTUng i Mo i Rana nå til helga, 2. 3. 4. desember:


Og så har vi de unge skuespillerne som skal delta I Fyret sin forestilling Jula varer helt til påske i Sandnessjøen 9. 10. desember:
Det er forresten den samme helga jeg skal delta i Teaterzahl sin forestilling Trollmannen fra Oz her på Nesna 8. og 10. desember:
Jeg satser på at jeg både får tid til å være med som publikum og skuespiller - samtidig som jeg  ferdigstiller de siste kostymene. Det er mye å forberede, men det er fint, bare se på de fine ungene våre i spill med unge voksne skuespillere her på Nesna:

mandag 17. april 2017

Humor på ville veier


I Volda lot folk seg ryste over at noen la lapper i postkassa deres i påska:

 «Tirsdag 18.04 kl. 11.45 utenfor Volda rådhus blir det demonstrasjon mot homofile og rettighetene de ufortjent har blitt tildelt av idiotene som styrer den norske stat. Ta med fakler, banner og familien. Dissa krypa har ingen plass i vår religion eller vårt samfunn!», var lappens budskap.

Mandag 17.04 forteller lensmann i Ørsta og Volda, Guttorm Hagen at «Innholdet er ikke reelt og det blir ingen demonstrasjon. Det er heller ikke behov for en motdemonstrasjon.» NRK kaller det for en «spøk» (https://www.nrk.no/mr/homofili-demonstrasjon-var-spok-1.13476514).

På Nesna våknet folk opp til seks naziflagg hengt rundt omkring på stedet i september. Det var også bare en «spøk», gjerningsmennene hengte opp en beklagelse på døra til kommunehuset (https://www.nrk.no/nordland/hengte-opp-seks-naziflagg-_-na-beklager-gjerningsmennene-1.13140710)

I begge tilfeller viser politiet til at det er ungdommer som har stått for «spøkene». Hvor er vi kommet hen, dersom noen trodde at dette skulle være noe å le av? Hva slags humor ligger det i å fornærme og såre andre mennesker?

Det lurer jeg på.

søndag 25. desember 2016

Nissenes jul 2016


Tradisjonen tro feirer smånissene jul sammen med sine underjordiske venner - også I år.
 
 
”We have received an invitation for a Yuleparty”, grandpa nisse told one day early in December.

Everybody looked at him, eager to find out where they would go this year. “We are going down to an old rorbu (It is an old little house on a tiny island, far out in the sea, where the fishermen used to dwell when they were fishing in wintertime) on Sandflesa outside of Træna. We are invited there by the Draug himself”.

“Sandflesa”, one of the little nisses told, “is a magic Island, Asbjornsen and Moe, those story collectors told stories about it”. He was just going to tell the tale about “Tuftefolket på Sandflesa” when the little trollgirl interrupted him.

 “Draugen!” she said. “He is evil!”

“No no no, he isn’t evil, but he is a dangerous creature, doing a job for Death himself”, the old nisse said.

They all just looked at him, astonished, party with Deaths assistant. Wasn’t it enough that he took them out sailing a couple of years ago, they all remembered that trip. They were seasick for weeks after coming back to shore.

“Stop worrying, the Draug is just one of the last wild ones. The really, wild one. You don’t want to get on bad terms with him, that is so. He take care of those who die in the sea, but he also take care of the memories. Nothing is lost in the sea.” He looked dreamingly up in the sky. “No one can throw a party as the Draug, he has invited the Noekk to play his fiddle, and the blue clad (the blue clad from the Netherworld are famous for their beauty), so there will be dancing -  and the food. You never tasted anything like it, the Draug’s food is splendid, because he knows where to get the best catch, he knows how to make all kind of seafood. Someone told that his chef used to work at Åshild in Bardal once upon a time, maybe it is just a rumor, but his kitchen is the best … and he has a cellar with wine and beer and rum, from all shipwrecks under the sea. Most humans would dream to visit his cellar…”

All the talk about food and beverage, made them all hungry and thirsty, because Nisses love to eat. Their favorite dish is porridge of course, but since their skills in the kitchen are so and so, they prefer to have someone make it for them. It was settled, the little nisses sent for all of their friends. They brought with them pots with porridge, so they didn’t show up emptyhanded. And they ate, and they drank and when the Noekk played his fiddle, they danced and they had a wonderful time. What happened the next morning? I guess they ate leftovers, they haven’t returned home yet, so I guess their party will last until next year sometime…

mandag 12. desember 2016

Lussifeiring eller Luciafeiring? Det er ikke helt samme ting

Luciafering er kanskje noe nytt i  Norge, men det er ikke Lussifeiring. Lussifeiring har vært praktisert fra gammel tid, men med et noe annet innhold enn det vi idag kjenner som Luciafeiring.

Lussinatten er fra gammelt av kjent for å være den lengste natten i året. Det var en natt fylt av overtro og uhygge. Det var nemlig den natten de underjordiske og alt annet trollpakk kom ut, og de var ute helt fram til jul. Og Lussi, jo det var en trollkvinne som hevnet seg om ikke alle hadde holdt opp å arbeide. Dersom hun ikke var fornøyd med tingenes tilstand, rev hun ned piper og annet hun kom over.

Så pass dere - ikke mer husvask nå!

"Julereia" av Nils Bergslien, 1922

fredag 7. oktober 2016

Å skjære alle over en kam

Jeg har lyst til å se på uttrykket "å skjære alle over en kam" i dag.

"Uttrykket skriver seg fra den tid da man ikke klippet, men skar håret. Man løftet håret med en kam (slik man gjør også i dag) og skar det som raget over kammen. Å skjære alle (eller alt) over én kam betydde altså å skjære alles hår på samme måte. Man kan kanskje forestille seg at «frisørene» hadde kammer av forskjellig bredde og brukte dem ifølge «kundens» ønske om hvor mye som skulle skjæres." kan du lese på Riklsmålsforbundet sine sider.

Men det jeg reagerer på er ikke uttrykket, men folks evne til å gjøre nettopp det, plassere folk i en gruppe.

Jeg er norsklærer, men nei, "vi norsklærere" går ikke rundt med rød penn i veska og retter på andres skrivefeil, og jeg kan nok ikke Hamsuns samlede på rams.

Fordi vi har en terroristgruppe som kaller seg muslimer, er alle redd muslimene. Unge menn oppførte seg dårlig mot unge jenter på svenske festivaler I sommer. Fordi de fleste mennene hadde innvandrerbakgrunn kunne vi høre noen hyle opp om hvor farlig innvandrere er. De fleste muslimer er også redde for terrorister. De fleste unge menn uansett bakgrunn er oppdratt til å repektere kvinner av sine mødre.

Det finnes mødre som boikotter fedrenes samvær med sine barn, derfor er det lov å være sinte på de enslige mødrene. Det finnes en mannegruppe som kaller seg Ottar, som liker å skrive ned vitser som andre bare forteller høyt etter altfor stort alkoholinntak, da skal menn kastreres.

Det finnes både mødre og fedre som bruker barna i et spill mot hverandre, men de fleste barn fra oppløste hjem har god kontakt med begge foreldrene sine. De fleste menn synes vitsene er altfor drøye etter at de er blitt edrue.

Folk flest er folk, noen oppfører seg dårligere enn andre. Det er dumt, kjempedumt, men det er desverre ikke straffbart å være dum.

mandag 11. april 2016

Kampen om husvasken


«Nylig lanserte Statens senter for mellommennesklige relasjoner et rapport som viser at jenter som tar 100% ansvar for hustandens arbeidsoppgaver er lykkeligere enn kvinner som insisterer på at mannen også skal bidra. «Kvinner opplever i bunn og grunn husarbeide som deres oppgaver og trives best og ta alle oppgaver selv» sier sjefsforsker Geir-Magne Dokka.» Dette kan vi lese i Eavisa.com 10.april 2016.

Dette står i skarp kontrast til avsløringen Aftenposten kom med 3. juli 2012 «Hovedkonklusjonen i studien er derimot at menn som tar oppvasken, rydder, lager mat og gjør annet husarbeid er lykkeligere enn menn som ikke deltar i husarbeidet. I det store og hele er menn som tar sin del av husarbeidet mer tilfreds med livet generelt, viser undersøkelsen som er gjennomført ved University of Cambridge.» Flere studier underbygger dette «Forskeren Caroline Gatrell ved Lancaster universitet i Storbritannia har nemlig gjennom sin studie «Work Life Balance: Working for Fathers» avdekket at menn som bidrar i arbeid knyttet til hjemmet generelt er gladere enn andre menn.»

Det er kanskje ikke så rart at mange ekteskap ender opp med skilsmisse. Hvordan skal  kvinner og menn bli lykkelige sammen, når begge må gjøre husarbeide for å bli tilfredse? Det må jo bli en stadig kamp om å få lov til å gjøre husarbeide?

Braathen, Frøydis 2012: «Menn som gjør husarbeid er mer tilfredse» http://www.aftenposten.no/jobb/Menn-som-gjor-husarbeid-er-mer-tilfredse-6933961.html

Eavisa.com 2016: «Forskning: Kvinner som gjør ALT husarbeide er de lykkeligste!» (http://eavisa.com/2016/04/10/forskning-kvinner-gjor-alt-husarbeide-lykkeligste/)

Stølen, Linda Derfor bør menn gjøre husarbeid (http://www.kk.no/livsstil/derfor-bør-menn-gjøre-husarbeid-19175)