Her står jeg nesten øversti trappa og ser opp på Scloss Sanssouchi,
og her snur jeg meg og ser på utsikten nedover Weinbergterassen
Chinesisches Haus, en vakker liten tesalong, et stykke ned i parken.
Kunstnerne hadde aldri vært i Kina, eller sett kinesiske mennesker, så dette er avbildinger slik de trodde de så ut.
5 kommentarer:
"färden fortsätter
medan hjärtat slår
och ryggen där bak
ökar trycket
att gå vidare"
Underbara bilder!
h. Monika
Aaaah, hr lyser det Barokk på lang veg. Jeg har bare vært inni bypalass, men da pleier jeg å spankulere rundt og forestille meg at jeg har på meg en stor kremgul kreasjon av en kjole, og at jeg ikke har noe annet å gjøre enn å spankulere rundt.
Du skulle sett soverommene. Det ene slottet var et sommerhus der kongen hadde leiligheter for vennenene sine, hver leilighet hadde rom for fruen og herren bare adskilt av et klesrom eller en skrivstue. Når det er åtte meter til taket, og alle vegger, samt sengtøyet, golvteppet og gardinene er dekorert med de samme krysantemumene - vil da den som sover der få krysantemumfobi eller bare elske det?
Jeg tror jeg ville elsket det. Jeg har kjempelyst til å dra i et riktig palass å se på soverommene. Var alle etasjer åpne? Jeg synes tjenerrom og kjøkken og sånt er litt inetresant også.
Kjøkkenet var i et annet hus, du vet, de ville jo helst unngå matlukt i huset, så det ble mye løping på kjøkkenpersonalet den gangen. Vi fikk se noen få tjenerrom, de var ikke så overdådige.
Legg inn en kommentar