Juleforberedelser

Ingeborg, Vegard og Sebastian som pynter juletreet. Ingeborg sin tegning.

Et internasjonalt felleskap: De norske nissene har invitert irske leprechaun og en østerisk bamsenisse som kom kjørende i bil, til fest i mummihuset.

Adventstid - ventetid

Så er det den tida på året igjen, når mørket legg seg over landet, og sola berre er eit skimt på himmelen. Vi tenner lys i vindauga og venter på solsnu.

Og når ungane kjem heim til jul, då blir det liv og gledje i stua, for mamma og for Sebastian.

Ventetida kan brukast til så mangt - med det beste er å vere saman med dei ein er glad i, og kanskje gå på kino med lillebror. Ingeborg teiknar julekalender, til gledje for alle dei som er på "Fjes-boka".

God ventetid til alle!

LandArt i Fagervika

Fagervika, ein fin oktoberdag

Konglomerat, raude stein i berget og over berget...

Kreftane til havet, når floa kjem, forsvinn det eg laga, og eg forstår kvifor steinane er så runde og så glatte...

AbenteuerPark

Potsdam er et sted med flere parker, og her er bilder fra en annen park vi besøkte, Abenteuerpark.
Abenteuerpark stilte krav til utstyr. Her får hele familien instruksjon i hvordan vi kler på oss for en tur i løypene i parken.

Her har vi noen fine bilder av parkløypene, mellom seks og tolv meter over bakken.

Fra en tur i Park Sanssouchi, Potsdam, sommeren 2008

Her står jeg nesten øversti trappa og ser opp på Scloss Sanssouchi,

og her snur jeg meg og ser på utsikten nedover Weinbergterassen

Chinesisches Haus, en vakker liten tesalong, et stykke ned i parken.

Kunstnerne hadde aldri vært i Kina, eller sett kinesiske mennesker, så dette er avbildinger slik de trodde de så ut.

Utfordringen!

Den siste uka har jeg oversatt noen legender fra Donau fra tysk til norsk. De handlet om folket som bor i Donau, altså nede på elvebunnen.
Der bor Donaufyrsten i sitt krystallpalass, og datteren hans Donauweibchen. Mens den mange tusen år gamle faren er ufattelig stygg med utstående øyne, fiskemunn, blått hår og langt blått skjegg, er datteren utrolig vakker med gyldenblonde lokker og kler seg i vakre hvite gevanter og om hodet en krans av blomster. Hun elsker å danse og drar ofte på dans med menneskene. Men når morgenen gryr begynner sømmene på de hvite gevantene hennes å bli våte, og fra håret drypper det glitrende dråper. Da er det på tide å dra tilbake til dypet. Mens faren misliker mennesker og alltid prøver å lokke dem til seg og den sikre død.
Jeg er ikke flink i tysk, dårligere enn jeg trodde, faktisk, så det ble veldig spennende. Jeg leste kjapt gjennom - og trodde jeg forsto handlingen i grove trekk, men da jeg gikk inn i teksten, skjønte jeg jo hvor feil jeg tok. Da ble jeg kjempeivrig, klarte nesten ikke å legge tekstene fra meg, jeg bare MÅTTE finne ut hva som egentlig skjedde. Opplevelsen kan bare sammenlignes med å lese en spennende krimbok, man klarer ikke å legge boka fra seg, selv om man vet at man må opp igjen neste morgen, så klarer man ikke å legge seg til å sove før man har funnet ut hvem som er skurken...
Det var mange utfordringer, de er jo en slags havfruer, men i og med at de bor i ei elv er de jo ikke det? Men de er sikkert i samme familie, som den norske draugen og nøkken og marmelen?

Skrivesperre er nifst

Snakker om standhaftig skrivesperre. Vi er nå langt ut i september, uten at jeg har funnet noe å skrive om. Dette er skrekkelig...