Å ha stjerner i blikket er ikke det samme som Stjernø

I treet utenfor kjøkkenet har vi fuglenek og meiseboller, hver dag ser vi på småfuglene, kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, grønnspurv. I Kristiansand får de advarsler mot å legge ut fuglemat, rotta tar den, de er liksom ikke så hyggelig å se på fra kjøkkenvinduet... Fra stuevinduet mitt ser jeg fem mørke hester løpe omkring ute på jordet, de er så vakre, de er virkelig et syn. I bakgrunnen kunne jeg se hurtigruta på vei ut fjorden. Og plutselig ser jeg en havørn seile avsted over hodet på meg. Jeg følger den med øynene og kjenner meg heldig som bor her jeg bor... Andre har andre verdier, de foretrekker større steder, jeg håper de også får bo på steder der de kjenner at de hører hjemme.

Denne uka kom Stjernø-utredningen. Og der står det i klar tale om små Høgskoler som bør legges ned. Dersom anbefalingene følges ser vi fram til en økt sentralisering de neste ti årene. I en tid der det begynner å bli så dyrt å bo i de store byene at sykepleiere og lærere knapt har råd til bo der. Det er tøft å klare seg som student, og verre kan det bli! Det vil også være interessant å vite mer om hva som tenkes å gjøre med de ansatte på de små Høgskolene? Som har hus og heim, lån, venner og familie, som bor og trives på sånne små steder. Nye arbeidsplasser på stedet er vel litt mye å drømme om, omskolering er kanskje ikke heller så godt alternativ når de fleste allerede har ganske lang utdanning…

Men, tenker jeg, innen de får lagt ned arbeidsplassen min så er jeg forhåpentligvis så gammel at de tilbyr meg førtidspensjonering. Da får jeg tid til å nyte det naturen kan gi, og er kanskje fremdeles ung nok til å gjøre noen skikkelige sprell? Livet er ikke det verste man har!